leid og kjent. Det var ingen tegn til at noe uvanlig skjedde.
Derfor ignorerte jeg det i starten.
Men da jeg så på det igjen, begynte det å fange oppmerksomheten min.
Den var ikke pent rund eller flat som et plaststykke. Den hadde en tykkere, uregelmessig form, og overflaten så merkelig ut.
Jeg lente meg forsiktig fremover.
Jo lenger jeg så, desto mindre overbevist ble jeg om min første tolkning.
Kanskje det ikke var søppel likevel.
Og det var da jeg fikk en idé som jeg helst ikke ville hatt.
Fortsett å lese...
